Det er Volcán Tajumulco som er siste stoppested i Guatemala. Målgang er på 4220
meter over havet, men marsjstart knapt 1200 høydemeter lenger ned, setter likefullt
standarden for den strevsomme ferden. Fjellufta kjennes like frisk som før avreise fra
Quetzaltenango. Nå er det vind og vær som holder meg igjen. Oksygenmangelen
merkes allerede. Men med tre andre turkamerater i hælene er det ingen vei tilbake.
Framdriften kommer kun fra egen viljestyrke. Det oppblåste egoet er for en gangs
skyld til nytte også for andre enn meg selv. Den seks kilometer lange traseen følger en
jordete sti opp fjellet, gjennom furuskog, til der det ikke lenger finnes trær. Her er også
“camp” for kvelden. På 4000 meter gjenstår bare solnedgang og søvn før bestigning i
morgen tidlig. Mørket faller på. I teltet blir det stille – med ett unntak. Etter seks timer
uten ett sekund på øyet ringer alarmen til sidemannen Luis (17). Guiden har snorket
seg gjennom natta og virker i motsetning til meg klar for oppgaven og en “buen
día” (god dag).
PÅ FRYSEPUNKTET
Klokka 03.30 står vi foran den siste stigningen. Temperaturen har nådd frysepunktet og
følelsen i hender og føtter forlengst forsvunnet. Hodelykter viser vei opp små og store
vulkansteiner som faller under føttene våre. Den bratte stigningen opp fjellet, til tross,
de siste høydemetrene unnagjøres på 45 minutter. Herfra og ut er det bare å vente på
at den kalde og mørke nattehimmelen blir til dag. Gjennomsurret i medbragt sovepose
forsøker kroppen å unngå å bli til is. Den rosa norske huden er farget hvit som snø.
Nervesignaler fra armer og ben når ikke frem. Status: Levende død. Her sitter jeg altså
kaldfrossen. Men da klokka endelig passerer 05.30, og sola stiger over nabofjellene,
kryper kroppen ufrivillig ut av soveposen. Fram fra mørket trer blå himmel, og viser vei
over grønne dalfører så langt øyet ser. I øst våkner byen San Marcos til liv og i vest
fornemmes Stillehavet under morgendisen. Jeg er i mål. 4220 meter over havet.
Toppen av Guatemala ved grensen til Mexico kjennes et øyeblikk som verdens tak.